3.3 Mønstre 3: Lag klart og forståelig innhold

Skriv klart og bruk enkle ord. Personer med språkvansker og kognitive utfordringer har lettere for å forstå korte setninger og vanlige ord, men strever med å forstå «tungt» språk, metaforer, tekniske ord og faglige uttrykk.

Ifølge Norges Dysleksiforbund har så mange som 5 % av Norges befolkning generelle lese- og skrivevansker.

Vi gjør det lettere for dem å forstå, finne og bruke nettsidene våre når vi:

bruker enkle ord
skriver korte setninger
skriver i enkel tid (for eksempel presens eller preteritum)
skriver korte avsnitt
gir plass til luft rundt elementene
lager innhold med et klart mål
bruker bilder som passer til kontekst
bruker videoer som er lette å forstå
lager et tydelig skille mellom innholdet i forgrunnen og bakgrunnen (lettere å forstå + at det styrker lesbarheten)
//Also, avoid relying on numerical or mathematical skills.//

Bruk enkle ord

Basert på brukerhistorien: Språket må være lett for meg å forstå. Fra enkeltord til setningsstruktur og andre språklige elementer.

Dette kan du gjøre

Bruk vanlige ord med en klar betydning. Se gjerne på listen over de mest brukte ordene i Norge. Dette er ordene personer med språkvansker oftest kjenner til.
Fjern unødvendige eller uklare ord (for eksempel: «og så videre»).
Fjern eller forklar uvanlige forkortelser, akronymer og faguttrykk.
Ikke finn opp nye ord og ikke gi ord nye betydninger. Ikke forvent at brukerne skal lære nye betydninger bare for å kunne bruke innholdet ditt.
Hvis du må skrive e nye ord eller begrep, sørg for at brukeren får en forklaring innen ett klikk eller ett steg.

Hvorfor gjør dette en forskjell?

Dette hjelper mange, blant annet personer med språkvansker, redusert hukommelse eller utfordringer med å prosessere informasjon. Uvanlige ord kan gjøre tekst og medier vanskelige å forstå.

Personer med språkvansker har ofte et redusert ordforråd. Å lære nye ord går sakte og krever mye. For andre grupper, som personer med demens, er det urealistisk å lære nye begreper. Ved å bruke uvanlige ord de ikke kjenner fra før, kan det gjøre innholdet vanskelig å forstå.

For eksempel: En person med mild demens prøver å slå på et klimanlegg. Menyvalget i panelet for å skru på enten varme eller kjøling, heter «Modus». På grunn av dette ene uvanlige ordet, vil personen streve med å bruke anlegget. Denne typen design har ført til nødsituasjoner tidligere, som nedkjøling (hypotermi).
Å bruke vanlige ord og uttrykk bidrar til å unngå slike problemer.

På denne siden finner du en liste over vanlige ord og relaterte kilder.

Flere detaljer

Når du bruker uvanlige ord kan du:

forklare hva ordet står for eller betyr i en parentes
gi en forklaring i et pop up-vindu
bruke supported markup (se easylang). Merk at easylang er på vei inn i de nye spesifikasjonene for personalisering (personalization-semantics-help-1.0). I skrivende stund er den under arbeid.

Fremgangsmåte

Bruk enkle, tydelige ord i overskrifter, ledetekster, navigasjon, instruksjoner og feilmeldinger. Det vil øke brukervennligheten.

Oppsummert

Gjør dette:

Bruk vanlige, tydelige ord som er lette å forstå, og skriv forklaringer til begrepene du bruker. For eksempel:
1. For eksempel: Utleieren din må følge loven.
2. Utleieren kan bare bruke depositumet ditt (sikkerhetspengene) til bestemte ting, som ubetalt husleie (husleie du skylder) eller reparasjon av skader du har gjort.
3. Utleieren må betale tilbake depositumet ditt (sikkerhets
Forkortelser bør forklares første gang du bruker dem. Unntaket er når forkortelsen er mer kjent enn om du skriver den ut (NATO, NASA).
Forkortelser merkes med forkortelses-tag og tittel etter første bruk.
Akronymer som ikke er allment kjente, forklares første gang de brukes,
og merkes med akronym-tag etterpå.
Faguttrykk (sjargong, stammespråk) bør unngås eller forklares.

Unngå dette:

Tekster med uvanlige ord uten forklaringer. For eksempel:
1. Utleiers rett til å foreta fradrag.
  Ved innflytting i en utleieenhet plikter leietaker å innbetale et depositum til utleier. Avhengig av gjeldende jurisdiksjon skal dette beløpet tilbakeføres til leietaker innen en nærmere angitt tidsperiode etter leieforholdets opphør, forutsatt at leietaker har overholdt samtlige bestemmelser og forutsetninger fastsatt i den inngåtte leieavtalen eller kontrakten. Velg aktuelle lenker nedenfor for å gjøre deg kjent med lovbestemmelser som regulerer ditt rettsforhold.
Forkortelser, akronymer og faguttrykk som brukeren kanskje ikke kjenner, og som ikke forklares.

Skriv i enkel tid og tone

Basert på brukerhistorien: Språket må være lett for meg å forstå. Fra enkeltord til setningsstruktur og andre språklige elementer.

Dette kan du gjøre:

Skriv i den tiden (presens, preteritum osv.) og bruk språkformen som er lettest å forstå. På norsk er dette som regel presens og aktiv form. Snakk direkte til brukeren, og beskriv hvem som som skal gjøre hva. Eksempel:
Bruk lokale retningslinjer for klarspråk for å finne den verbtiden og setningsformen som er lettest å forstå på ulike språk.

Hvorfor gjør dette en forskjell

Å bruke enkel verbtid og aktiv form hjelper mange, blant annet personer med språkvansker, dysleksi eller nedsatt hukommelse. For eksempel vil flere forstå «trykk på av-knappen» (presens og aktiv form) enn «av-knappen skal trykkes på» (passiv form).

Aktiv form gjør det tydelig hvem som skal utføre handlingen. For eksempel er «det må gjøres» passiv form og sier ikke hvem som skal handle. «Du må gjøre det» er aktiv form og gjør det klart hvem som skal utføre handlingen.
Å sette formålet med setningen tidlig kan også gjøre setninger lettere å forstå.

Flere detaljer

Bruk andre språkformer, tid eller en annen tone dersom de er lettere å forstå eller virker vennligere.

Unngå å skrive i presens hvis du skriver om hendelser i fortiden eller fremtiden. Det vil bare forvirre leseren.

Oppsummert

Bruk:
Enkel tid og språk. For eksempel: Aksjene dine gikk opp i verdi denne måneden.

Unngå:
Komplisert språk og tid. For eksempel: I løpet av denne siste måneden, har aksjene dine gått opp i verdi.

Unngå dobbel nektelse og innskutte leddsetninger

Basert på brukerhistorien: Språket må være lett for meg å forstå. Fra enkeltord til setningsstruktur og andre språklige elementer.

Dette kan du gjøre

Bruk en enkel setningsstruktur.

Slik lager du en enkel setningsstruktur:

Ikke bruk dobbel nektelse for å uttrykke noe positivt
Ikke skriv setninger inni setninger (innskutte leddsetninger)

Hvorfor gjør dette en forskjell

En enkel setningsstruktur gjør at flere forstår hva du skriver. Blant annet personer med språkvansker, dysleksi eller nedsatt hukommelse.

Flere vil forstå setningen «Du må få godkjenning fra etaten før vi kan behandle kravet ditt» enn «Ingen godkjenning av krav kan oppnås uten etatens godkjenning.»

Et enkelt språk gjør at flere forstår. En person i tidlig fase av demens kan for eksempel håndtere egne saker når språket er klart og forståelig.

Flere detaljer

Bruk andre formuleringer eller en annen tid for å gjøre teksten enklere å forstå eller mer vennlig.

Hvis du skriver om hendelser i fortid eller fremtid, ikke bruk presens. Det kan virke forvirrende.

Oppsummert

Gjør dette:

Skriv korte tekster uten dobbel nektelse. For eksempel: «Skriv tydelig».

Unngå:

Dobbel nektelse som kan erstattes av en positiv formulering. For eksempel:
1. Ikke skriv uklart.
2. Tiden er ikke ubegrenset.
Lange setninger med mange kommaer og bindeord. For eksempel:
1. Vanligvis blir leddsetninger skilt med to kommaer, ett før og ett etter, eller med ordet «eller» eller «og», så du kan heller erstatte setningen med en liste med alternativer eller til og med mer enn ett avsnitt.

Unngå abstrakte ord og språklige virkemidler

Basert på brukerhistorien: Jeg må forstå hva teksten betyr. Jeg vil at informasjonen skal være klar og tydelig fordi jeg lett misforstår språklige virkemidler som vitser, ordtak, metaforer og sammenligninger.

Dette kan du gjøre

Hold deg til et bokstavelig og konkret språk. Bruk, når det er mulig, konkrete begreper og eksempler som viser til ting eller hendelser du kan se, høre eller ta på.

Ikke bruk metaforer og sammenligninger med mindre du forklarer dem.

Hvorfor gjør dette en forskjell

Mange forstår ikke hva språklige virkemidler betyr. For eksempel kan en autistisk person misforstå vitser og sammenligninger. Noen ganger bruker instruksjoner vitser og sammenligninger for å gjøre innholdet mer vennlig og morsomt. Men dette kan forvirre mottakeren, som da ikke får gjort det hen trenger.

Du kan forklare språk som ikke er bokstavelig ved å:

legge til en enkel formulering i hakeparentes ved siden av tekst som ikke er bokstavelig, for eksempel metaforer og sammenligninger
gi en definisjon i en pop-up
bruke støttet oppmerking (for eksempel personalization semantics [personalization-semantics-help-1.0])
I medier som ikke er tekst, må du forklare innholdet som ikke er bokstavelig som en del av mediet, eller legg forklaringen i en egen fil eller et eget spor. Se beste praksis.

Flere detaljer

Sørg for at meningen er tydelig når du erstatter ikke-bokstavelig tekst med bokstavelig tekst. Sjekk dette når du gir bokstavelig tekst i en pop-up eller som et annet alternativ.

Oppsummert

Start med å bruke tydelig, bokstavelig tekst i overskrifter, etiketter, navigasjonselementer, instruksjoner, feilmeldinger og annet innhold som kan påvirke mottakerens rettigheter eller helse og trygghet. Det øker brukervennligheten på kritiske steder uten at du trenger å endre skrivestilen din.

Løsningsforslag

Gjør dette:

Bokstavelig tekst og konkret språk. For eksempel: Hvis du har angstlidelser før du starter, ta et dypt pust og si til deg selv: Dette klarer du. Angst kan oppleves som nervøsitet, frykt, svimmelhet eller tung pust.

Unngå:

Ikke-bokstavelig tekst (språklige virkemidler). For eksempel: Hvis du har kalde føtter før du starter, ta et dypt pust og hopp i det.

Skriv kort

Dette kan du gjøre

Bruk korte tekstblokker. Det gjør du ved å:

Holde avsnittene korte. Skriv om ett tema i hvert avsnitt.
Vise eller forklare målet med avsnittet eller tekstblokken i starten av teksten.
Skrive korte setninger og skriv om én ting per setning.
Bruke punktlister eller nummererte lister.
Bruke korte, beskrivende overskrifter.

Hvorfor gjør dette en forskjell

Å dele opp tekst i mindre bolker gjør den lettere å lese og forstå. Det hjelper personer med lærevansker eller kognitive utfordringer knyttet til lese- og prosesseringshastighet eller språk. Personer med nedsatt hukommelse, eller andre som lett blir distrahert, har også nytte av det. Oppdeling er også nyttig for alle som gjør flere ting samtidig. Prøv å plassere hensikten eller målet i starten av hver bolk eller hvert avsnitt.

For eksempel kan en masterstudent med ADHD måtte lære seg en ny programvare på egen hånd. Programvarens dokumentasjon er delt opp i korte avsnitt og lister etter tema. Studenten opplever dermed dokumentasjonen som lett å lese og forstå.

Flere detaljer

Hva er et kort avsnitt? Det finnes ingen absolutte regler for hvor lang eller kort et avsnitt bør være, men en huskeregel mange følger er å holde lengden til mellom 2-4 setninger i digitale kanaler. Det tilsvarer rundt 50-100 ord.

Hvordan kan jeg unngå å skrive en setning med mer enn ett poeng? Setninger med mer enn ett poeng har ofte mer enn ett bindeord, for eksempel «og» eller «men».

Kan en lang setning noen ganger være tydeligere enn to korte setninger? Svaret er at begge deler fungerer. Gjør brukertesting for å se om personer med kognitive utfordringer og lærevansker opplever den lange setningen som lettere å forstå.

Når bør jeg bruke lister? Lister er nyttige når du har tre eller flere ting etter hverandre. Vurder punktliste for elementer, krav og unntak. En serie på tre eller flere steg er lettere å følge som en nummerert liste.

Oppsummert

Gjør dette:

Skriv korte bolker med tekst. For eksempel:

Det vil være mye snø og hagl i Calgary denne helgen. Prøv å unngå å kjøre bil. Hvis du må kjøre:
1. Følg reglene for å kjøre trygt om vinteren.
2. Sjekk hvilke veier som er trygge på nettsiden til Statens Vegvesen før du drar.

Unngå dette:

Unngå lange tekstbolker. For eksempel:

Statens vegvesen varsler om vintervær i Bergen. Med mulighet for snø og regn i værmeldingen gjennom hele feriehelgen, kunngjorde Statens vegvesen at ansatte i etaten er forberedt på å håndtere vinterværet. Vedlikeholdsmannskaper vil stå i beredskap for å legge ut sand og salt på berørte broer og veier, fjerne trær som har falt over veibanen, og stenge veier ved behov. Vegdirektør Ingrid Hansen ber bilister ta trusselen om vintervær på alvor. «Ved ugunstige værforhold vil etaten forsøke å opprettholde tilgang til hovedveier og motorveier. Likevel oppfordrer vi bilister til å unngå å reise i snø og is, hvis det i det hele tatt er mulig», sa Hansen.
Grunnmuren